Før denne kirken skal det ifølge sagaen ha vært en trekirke bygget av Olav Tryggvason her. Muligens er det den samme kirken som nevnes meget eksplisitt i Olav den helliges saga. Det er stor sannsynlighet for at steinkirken er bygget på samme sted som denne.
Kirken har vært et landemerke for sjøfarere som har reist gjennom Karmsundet de siste 750 årene. Kong Håkon Håkonsson ga tillatelse til å bygge en kirke her rundt 1250. Den var ikke ferdig før 1320, og var den gangen den fjerde største i landet. Kirken ble viet til St. Olav og fikk tittelen Kongelig Kapell av Håkon Magnusson. I den samme perioden ble den én av fire kirker der det ble drevet undervisning, og den hadde en gruppe lærere innen juridiske og teologiske fag. Derfor hadde den også trolig fire prester. Den kan derfor også ha hatt et åttekantet kapittelhus i stein i tilknytning til koret. Dette er nevnt av Peder Claussøn Friis i 1599. Murene skal ha vært synlige så sent som i 1840, men er nå forsvunnet. Kapittelhus er vanlige i de store engelske katedralene.
Avaldsnes var også en av Harald Hårfagres fem kongsgårder på Vestlandet, og ifølge sagaen skal han ha blitt gravlagt i dette området. Rundt kirken finnes gravhauger og bautasteiner, og stedet må ha vært viktig siden romersk jernalder. Like øst for kirken står en seks og en halv meter høy bautastein kalt Jomfru Marias synål. Den lener seg mot kirkemuren, og om den berører muren sier tradisjonen at dommedag er nær.
Arkitekt |
Middelalder; ukjent. Restaurering ved Eyvind Moestue. |
Teknikk |
Mur, klebersteinomramninger i interiør |
Byggemateriale |
Stein, tretak |
Mål |
47 m x 13,5 m, kor 11,5 x 9,5 m |
Tårn |
Vesttårn revet 1830, rekonstruert 1923 |
Portal |
Sørportalen rikest utsmykket. Skivekapiteler og hundetannsnitt som viser til Bergensgotikken |
Skip |
Rektangulært enskipet |
Kirkerommet |
Prekestol |
1920-årene, Moestue |
Døpefont |
1929, Moestue. Dåpsfat fra 1500-1600 |
Alter |
Alterbord fra 1920-årene |
Diverse |
Bautastein, Jomfru Marias synål, dersom den berører kirkemuren, er dommedag nær. Glassmalerier av Bernhard Greve 1950. |
(wikipedia)