Visnes er et gammelt gruveområde. I 1865 fant skjerperen Mauritz Kartevold fra Jæren en rik kobbererts på «Vigsnes». Dette ble starten på en omfattende gruvedrift som varte fra 1865 til 1972.
Visnes var i sin tid Norges største arbeidsplass og fram mot 1895 var Vigsnes Kobberverk ett av de størte kobberverkene i Nord-Europa. Gruvene på Vigsnes stod for 70 % av Norges eksport. Visnes var nummer to i Norge med elektrisk lys (1885), først ute med telefon (1880) og boremaskin (1875) til bruk i gruva, noe som naturlig nok gjorde arbeidet adskillig lettere og raskere. Grunnen til dette var moderne teknologi innført fra kontinentet.
800 personer arbeidet i gruvene på det meste, og 3000 mennesker bodde på Vigsnes, hvor verket drev et helt samfunn med skole, sykehus og ordenspoliti.
Kobberet som ble brukt i Frihetsgudinnen i New York, kommer fra Visnes